Hvorfor gjenvinne?
Norsk Fiskeriretur AS etablerer en landsdekkende returordning for kassert fiskeri- og oppdrettsredskap. Dette gjelder i hovedsak ulike plastprodukter. Plast er et materiale som er laget av olje. Det går med ca 2 kg olje for å lage ett kg plast. Ett kg går med som materiale og ett kg som energi. Plast har den egenskap at det forringes lite ved gjenvinning.
Ved å gjenvinne ett kg plast vil man ha en miljøgevinst på nærmere to kg olje. Videre vil ett kg gjenvunnet plast spare nærmere to kg utslipp av klimagassen CO2 .
(Kilde: 10 actions to boost recycling of plastics, Peter Sundt, 2008)
Undersøkelser indikerer at det skal kasseres 12 000 tonn plastbasert oppdrettutstyr og 12 000 tonn plastbasert fiskeriredskap pr år de neste år i Norge. Veldig lite av dette går i dag til gjenvinning. Potensialet for miljøgevinst ved gjenvinning av kassert fiskeri- og oppdrettsredskap er altså 48 000 tonn olje og 48 000 tonn CO2 utslipp pr år!
Hva skjer med plast som forsvinner på havet?
Det tar veldig lang tid før plast som forsvinner på havet blir nedbrutt av de biologiske prosesser. Professor David Karl ved Universitetet i Hawai sier at
"Every little piece of plastic manufactured in the past 50 years that made it into the ocean is still out there somewhere,“
FN estimerte I 2006 at det i snitt er 18 000 biter av plast for hver kvadratkilometer. Plast i havet tar årlig livet av mer enn en million sjøfugl og mer enn 100 000 sjøpattedyr.
Plast i havet
At jorda vår er full av plast søppel er gammelt nytt. All plast som er produsert fra den gryende plastrevolusjonen på 60-tallet finnes fremdeles blant oss. (om det ikke er brent og omgjort til generell luftforurensing) Plast forsvinner ikke. Det brytes ned i mindre og mindre fraksjoner, men ingen mikroorganismer klarer å omdanne plastmolekyler til byggestener for nytt liv. Plast inngår altså ikke i det naturlige kretsløpet på jorden, men er en del av et kretsløp likevel. Et syntetisk, destruktivt kretsløp. I havet forveksles plastsøppel med mat, og spises. Forskningsmiljøer og organisasjoner i USA, Storbritannia og Japan er i tet når det gjelder studier av marint plastsøppel. Miljø- og kystnasjonen Norge er knapt involvert.
Plast i havet er et økende miljøproblem som vi vet altfor lite om. De umiddelbare skadevirkningene av plastsøppel i havet er grimt visuelle: forlatte spøkelsesgarn som i årevis fortsetter å fange enorme mengder fisk; skilpadder som kveles av plastposene de spiser; seler som vikler seg inn i garnrester som så skjærer seg inn i pelsen.
(sargruppen.no)
Det er først i den siste tiden marin forsøpling er satt på dagsorden som et faktisk miljøproblem.
Plastavfall i havet er lett å se, men synlig avfall er i virkeligheten bare et symbol på problemet. Tyngre plastavfall som PET synker, mens PP og PE brytes ned i mindre partikler. Forskere har studert strender og funnet mikroskopiske plastbiter i sanden, i varierende mengde, helt fra Antarktis til ekvator. Det er disse små plastbitene som nå tas opp i næringskjeden.
I ”The Plastic Soup/The garbage patch” i den sørlige delen av Stillehavet kan vi finne så mye som 70 billioner plastbiter med en størrelse fra 10 millimeter og nedover, anslått til 280 tonn flytende avfall. Og det er bare en fraksjon av søppelet som faktisk finnes i havstrømmen. Kommer du dypere ned i havet vil du finne større plastikkdeler. Mindre oksygen og begroing gjør at nedbrytingen tar enda lengre tid her.
Enkelte områder i Stillehavet har mer plast enn mat som flyter på overflaten. Flertallet av sjøfugl i verden har plast som en del av sitt mageinnhold, og forskere bruker dem som et måleinstrument for å se hvilken tilstand havet er i. 100% av albatross-bestanden på Hawaii bærer plast i større eller mindre grad i magene. Dette har både en kjemisk og en fysisk innvirkning på sjøfuglene. Plasten fyller opp magene og minsker evnen til å ta opp næring og gjør dem mindre motstandsdyktige for sult og dehydrering. 1,5 millioner sjødyr dør hvert år som en følge av plastforurensing i havet.
Fra et globalt synspunkt kommer majoriteten av plastavfall fra forbrukere på land. I nordsjøområdene kommer 80/90% fra marin aktivitet. Fiskeri, aqua og båter står for mesteparten av forsøplingen i havet. Forlatte nøter, garn, tau, wire og søppel kastet fra båter og havbaserte anlegg.(plastics Europe)
Hvert år arrangerer sysselmannen på Svalbard opprydding langs kysten. I 2006 ble det fjernet 100 tonn søppel på 33 km strandsone, og mesteparten av dette stammer fra fiskeflåten. (arcticsystem.no)
